10 bøker som vil gjøre deg deprimert i høstmørket.

Høsten er over oss og det er på tide å krype ned under et pledd i sofakroken med en god bok. Så finn frem kakaokoppen, antidepressivene og kosedressen. Denne gangen har jeg samlet et lite knippe bøker som kan gjøre høstmørket og de regntunge dagene enda mørkere og tyngre! Moahahahahaha!

1. We need to talk about Kevin av Lionel Shriver

   Åh du verden… Selv om filmen er ille nok, er boken 10 ganger verre. Vi møter en mor som skriver lange brev til sin sønns far, men faren svarer henne aldri. Hun minnes sønnens oppvekst og prøver desperat å analysere hvordan hennes egen oppførsel kan ha formet tragedien som sønnen Kevin senere setter ut i live. En grusom, grusom bok, men samtidig en bok alle burde lese.

2. Medea av Evripides

   Gresk tragedie er et begrep av en grunn. Ikke mye ’feelgood’ her nei. Dette er som de berømte finske fjernsynsteaterforestillingene jeg vokste opp med, bare mye, mye verre.

3. And the Ass saw the Angel av Nick Cave

   Hva får du om du blander religiøse fanatikere, en alkoholisert mor, en psykopatisk far, og en tilbakestående tenåring med gryende kjønnsdrift sammen med en innavlet befolkning i ’the deep South’ i USA? Da får du denne boken først utgitt i 1989. Nick Cave er en god låtskriver, men som forfatter er han grusom.

4. The Good Earth av Pearl S. Buck

   En litt glemt nobelprisvinner kanskje? Her har en en skildring av livet på den kinesiske landsbygda og det som for oss fortoner seg som forstokkede kjønnsroller, kvinneslaveri, konesalg og spedbarnsdrap. Selv om hovedpersonen i boken er fornøyd med utviklingen i livet sitt, blir vi som lesere etter hvert smertelig klare over hvor syklisk og meningsløs hans streben egentlig er. Han ender tilslutt opp som disse formuede han føler så forakt for i begynnelsen av boken.

5. The White House Boys; An American Tragedy av Roger Dean Kiser

   Tidligere i år (2014) ble det gravd opp tretti små kropper fra en glemt kirkegård med umerkede graver nord i Florida (USA). Disse kroppene var alt som var igjen av enkelte av guttene som ble sendt til Florida Industrial School for Boys i Marianna (FL.). Boken er en biografi skrevet av en annen av guttene som ble sendt til denne skolen og som overlevde misbruket, den fysiske mishandlingen, de brutale vaktene og ikke minst de andre ”elevene”. Ikke en bok for svake sjeler.

6. Beloved av Toni Morrison

   En bok som i hovedsak handler om en kvinneskjebne i kjølvannet av den amerikanske borgerkrigen (1860-65). Hovedpersonen, Sethe, er en nå frigitt slave som sliter med skyldfølelse etter noen desperate handlinger hun begikk før borgerkrigen. Boken har flere overnaturlige elementer, men tragedien Sethe opplevde som slave ligger til grunn for alt sammen.

7. Les Miserables av Victor Hugo

   En bok som virkelig viser hvilke destruktive krefter og tendenser som bor i menneske. Selv om en forsøker å gjøre det gode og forbedrer seg, så er det alltid noen der til å trekke deg ned igjen.

8. Hamlet av William Shakespeare

   De fleste dør, en blir forrådt av det en trodde var sine venner, blodige mord, galskap, blodskam… Shakespeare i et nøtteskall.

9. The Witches Trinity av Erika Mailman

   Hvordan føles en hekseprosess for et av vitnene som senere blir en av de anklagde? Denne boken følger den prosessen og gir oss et innblikk i massehysteri. Utsultede landsbyboere er på jakt etter en syndebukk, og en av dem velger etter hvert å anklage noen av em som lever på samfunnets utkant for å få belønninger i form av mat fra den lokale heksejegeren. Og dermed begynner snøballen å rulle. Er du villig til å selge bestemoren din for et brød og litt kjøtt?

10. Barna i Dødens Hus av Anna Marie West

    Hvordan er det å vokse opp med en far og en stemor som er blant tidenes mest forhatte mennesker? Anna Marie har i samarbeid med Virginia Hill skrevet om nettopp dette. Hvordan kunne foreldrene hennes slippe unna med seksuelle overgrep, barnemishandling, tortur og drapene på 12 unge kvinner, inkludert to av sine egne døtre? Anna Marie skriver åpenhjertig og ærlig om hvordan det var å vokse opp hos Fred og Rosemary West, kanskje bedre kjent som monstrene i 25 Cromwell Street. En grusom, ærlig og personlig fortelling. Anbefales ikke som kveldslektyre.

Litteraturformidling kan være så mangt.

Som oftest er det meningen at en skal framsnakke bøker til lånerne, men det er ikke alltid nødvendig.

Her er det selvsagt viktig at en kjenner sitt publikum, for dersom en velger å skrive en ironisk eller humoristisk tekst, må en være klar over at det vil finnes mange som ikke forstår humoren. Belag deg på en del kritikk dersom du velger denne fremgangsmåten, ofte fra folk som ikke ser hva du prøver å gjøre.

Det vanligste er likevel at en prøver å se det positive i tekstene en prøver å formidle. Det er ikke så fristende å høre på en bibliotekar som svartmaler en tekst ved å trekke frem alt som er galt med den. MEN ... det er mulig å bruke det du ikke liker ved en tekst for å skape interesse for den. Det krever bare en litt annen måte å formidle på.

Om du velger å skrive en formidlingsblogg som fokuserer på det negative, så er det greit å legge inn litt humor for å vise at du ikke tar dette for alvorlig. Det er ikke meningen å si at tekstene du omtaler ikke er verd å lese, hvilket er noe du ikke noen gang bør si (høyt i det minste). Det finnes ingen tekster som ikke er leseverdige, noen er bare litt mer deprimerende enn andre.

Men det at du finner en bok deprimerende eller grusom, kan være et godt salgsargument for boken. I slike tilfeller kan det gjerne lages en liste over bøker som du synes passer sammen, der du trekker frem hva som er utfordrende med hver tekst. Trikset her er å forsøke å vri det negative ved teksten til noe interessant, morsomt eller tankevekkende.