Som oftest er det meningen at en skal framsnakke bøker til lånerne, men det er ikke alltid nødvendig.
Her er det selvsagt viktig at en kjenner sitt publikum, for dersom en velger å skrive en ironisk eller humoristisk tekst, må en være klar over at det vil finnes mange som ikke forstår humoren. Belag deg på en del kritikk dersom du velger denne fremgangsmåten, ofte fra folk som ikke ser hva du prøver å gjøre.
Det vanligste er likevel at en prøver å se det positive i tekstene en prøver å formidle. Det er ikke så fristende å høre på en bibliotekar som svartmaler en tekst ved å trekke frem alt som er galt med den. MEN ... det er mulig å bruke det du ikke liker ved en tekst for å skape interesse for den. Det krever bare en litt annen måte å formidle på.
Om du velger å skrive en formidlingsblogg som fokuserer på det negative, så er det greit å legge inn litt humor for å vise at du ikke tar dette for alvorlig. Det er ikke meningen å si at tekstene du omtaler ikke er verd å lese, hvilket er noe du ikke noen gang bør si (høyt i det minste). Det finnes ingen tekster som ikke er leseverdige, noen er bare litt mer deprimerende enn andre.
Men det at du finner en bok deprimerende eller grusom, kan være et godt salgsargument for boken. I slike tilfeller kan det gjerne lages en liste over bøker som du synes passer sammen, der du trekker frem hva som er utfordrende med hver tekst. Trikset her er å forsøke å vri det negative ved teksten til noe interessant, morsomt eller tankevekkende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar